Farlig god strek
Med pennen på strupen – utstilling hos Nasjonalbiblioteket
Kan det være farlig å tegne? Svaret er faktisk, ja. Myndigheter har forbudt karikaturer og kastet avistegnere ut av land på bakgrunn av sine streker. Satire har blitt stemplet som en trussel mot makten og blitt sensurert – og det er nettopp dette den nye utstillingen Med pennen på strupen handler om.
For selv om vi gjerne ler av en god karikatur, har satire aldri bare vært uskyldig moro. Det har vært et våpen. Et våpen som ikke skyter, men som treffer sylskarpt likevel.
Utstillingen tar oss med gjennom over hundre år med norske avistegninger – fra vittighetspressen mot slutten av 1800-tallet, gjennom to verdenskriger og helt fram til dagens medielandskap. Underveis blir det tydelig at kampen om ytringsfriheten ikke er et avsluttet kapittel. Den pågår i aller høyeste grad fremdeles.
To nordmenn som erobret Europas skarpeste satiremagasin
Historien fortelles gjennom to av Norges største avistegnere: Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix. Begge ble verdensnavn da de ble hentet til det legendariske tyske satiremagasinet Simplicissimus – datidens kanskje mest fryktede og respekterte satireavis.
Gulbransson ble nærmest en superstjerne. Han ble ansett for å være ganske så uraffinert i Tyskland og ble kalt «den norske nordmannen fra Norge» for å understreke hans provinsialisme. Dette skråblikket endret seg over tid og han ble etter hvert magasinets viktigste tegner som leverte over 200 forsider. Satiren hans var så skarp at den provoserte myndighetene lenge før første verdenskrig, og enkelte tegninger ble rett og slett for farlige.
Da Gulbransson tok en pause, steppet Ragnvald Blix inn. Også han markerte seg raskt. En av tegningene hans ble faktisk forbudt i Russland – et ganske tydelig tegn på at streken traff der den skulle.
Når historien tvinger fram valg
Så kommer de store spørsmålene. Hva gjør en satiriker når demokratiet vakler? Når diktatorene banker på døren? Når ytringsfriheten forsvinner bit for bit?
Her skiller de to kunstnernes historier lag.
Under andre verdenskrig tilpasset Simplicissimus seg nazistene etter at den halvt jødiske redaktøren var fjernet. Gulbransson ble værende. Han meldte seg aldri inn i nazistpartiet, men fortsatte å arbeide for magasinet og takket både Hitler og Quisling ved flere anledninger. Det skulle prege ettermælet hans for alltid.
Blix valgte en annen vei. Han flyktet til Sverige og brukte pennen i motstandskampen. Tegningene hans gikk rett i strupen på Hitler og Mussolini, og ble et viktig bidrag til den visuelle motstanden mot fascismen. Han tok en personlig risiko – men ble også stående igjen som den modige satirikeren.
Det er lett å dømme i ettertid. Langt vanskeligere er det å forestille seg valgene de sto overfor der og da. Nettopp disse dilemmaene gjør historien både menneskelig og ubehagelig aktuell.
Satire som fortsatt svir
Selv om utstillingen ser bakover, handler den minst like mye om nåtiden.
Vi lever i en tid der journalister fengsles, medier stenges ned og satire igjen blir oppfattet som farlig mange steder i verden. Algoritmer bestemmer hva vi ser, press mot redaksjoner øker, og grensene for ytringsfrihet diskuteres stadig oftere.
Derfor føles historien om Gulbransson og Blix overraskende nær. Den minner oss om at ytringsfrihet aldri er noe vi kan ta for gitt – og at en tegning fortsatt kan få makthavere til å miste nattesøvnen.
Med pennen på strupen er derfor langt mer enn en utstilling om gamle avistegninger. Det er en fortelling om mot, kompromisser, makt og ansvar. Om mennesker som brukte satire der andre brukte våpen. Vi er så heldige å ha fått lov til å levere trykk og løsninger på alt fra hele papirruller med trykk, vegger og akrylplater til trykksaker, tekstil og folie. Vi anbefaler alle å ta turen til Nasjonalbiblioteket i sommer eller utover høsten 2026, inngangen er gratis!
